PORSGRUNN PRIVATE FØDEHJEM – PPF – SVERDRUPSGATE 1
I dette huset bodde og drev Dagny Christensen sitt private fødehjem fra 1951 til 1968, og i andre etasje i dette huset ble jeg født. Etter fødselen ble jeg flyttet ned i første etasje, der jeg bodde de første fem månedene av mitt liv.
Selv om Dagny Christensen drev fødehjemmet helt frem til 1968, så var de store fødsels- og adopsjonsårene fra 1952 til 1955. Hvert år ble det født ca 30 barn i dette huset i denne perioden, og i overkant av 20 av oss ble årlig adoptert bort. De fleste av våre mødre som kom hit for å bo, og etter hvert føde, kom fra andre steder i landet etter å ha sett tilbudet annonsert i ukepressen. Det store antallet som ble adoptert bort herfra, står i sterk kontrast til antallet adopsjoner av barn født ved Porsgrunn Lutherske sykehus, der antallet barn som ble adoptert bort var rundt tre pr år i samme periode.
Det er ingen tvil om at PPF var et godt tilbud til mødrene våre, og det er heller ingen tvil om at jordmor Dagny Christensen behandlet de fødende med respekt og omsorg. Problemet er at virksomheten ble drevet i tett samarbeide med sakfører Lars Sande som drev sin private og omfattende virksomhet, Adopsjonsformidlingen.
I avhandlingen «Et sted hvor hun kan finne seg til rette og bo—» (HiT, 2006) peker forfatterne på moralske årsaker til det store antallet adopsjoner primært på 1950-tallet. Det forfatterne ikke drøfter, er samarbeidet med Lars Sande og det faktum at det var et stort marked for oss barn født av ugifte mødre. Nå som år 2010 nærmer seg, må det være min og alle andre som ble født ved PPF og tilsvarende steder, for senere å bli adoptert bort sin tur til å få vår historie offentlig belyst. Er du en av dem som er født hos Dagny Christensen, ønsker jeg at du tar kontakt med Foreningen adopterte eller på Facebook.
Mvh Marilyn Førsund, Lillestrøm