Vi er et fredløst folk
Plassert i en fremmed verden uten tolk
Vi lever og puster og kjemper og slåss
Ser oss over skuldra; "Kommer noen etter oss?"
Vår sjel, en rusta gammal holk

Vi er de "heldige få"
De som kom til hjem med god råd
Vi blei henta, funnet og fått
Noen av oss blei banka og slått
Men i det minste hadde vi en plass å gå

Vi lever to ensomme liv
Det ene biologisk, det andre adoptiv
Vi hører til både her og både der
Likevel kjenner vi oss mer fjern enn nær
Vi puster med lunger smale som siv

Vi er det statusløse forskningsobjekt
Vi er det sosiale eksperimenteringsprosjekt
Vi er mange og vi er få
Vi har mistet altfor mange til nå
På tide at vi høres, SLUTT OG NEKT!!

Vi er eksperter på egne historier
Vi har praksisen i blodet og bærer ingen glorier
Vi skal ikke være engler eller demoner
Vi skal være barn, ektemenn og koner
Vi er stemmene som synger de vakreste oratorier

Du kan kneble oss på føtter og hender
Du kan stjele fra oss alle våre venner
Du kan kalle oss mangt
Du kan tøye strikken langt
Men til slutt er det vår fortelling du kjenner

Vi vil ikke bruke makt
Vi ønsker å spille i takt
Om det går mange år
Om vi mister vårt hår
Vet vi at vi trenger å få det sagt

Vi er her for å være til gagn
Vi kan godt brukes som agn
Vi er her for å dele alt vi er
Vi kan bidra i samfunnet med "lytt og lær"
Vi vil avmytifisere det eldgamle sagn:

At barnet ikke husker da det lå inni magen den gang

Vi husker mer enn du tror
Det sitter i vår kropp, et fjell uten fjord
Det sitter i sjel og det vil slippe inn,
Men du sier at det bare er oppspinn;
Spis dine ord

Vi husker mer enn du tror
Det sitter i vår kropp - et fjell uten fjord

 

Det sitter i vår kropp - ei sjel uten mor

 Silje Sandanger