7.6.2017 Behandlingen av ny adopsjonslov på Stortinget i dag. Etterkommere av adopsterte får rett til kjennskap om biologisk opphav. Se debatten på Stortingets nett-tv.(link) 1.52.27 ut i sendingen 

31.05.2017 (Under ligger link til innstillingen)

Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om lov om adopsjon

 

 Våre innspill til Lov om adopsjon

Stortingets familie- og kulturkomite
V/saksordfører Sonja Mandt

Innspill: Lov om adopsjon (Prop 88 L 2016-2017)

Vår forening, Adopterte, er generelt fornøyd med lovforslaget slik det er utformet, og primært at, retten til kunnskap om biologisk opphav nå også vil gjelde våre etterkommere. Det har vært utført mer enn 50.000 nasjonale adopsjoner og det finnes knapt en familie i Norge som ikke er, berørt av tematikken adopsjon. Vår forening har siden oppstarten i 2008 fått mange henvendelser fra fortvilte etterkommere av adopterte som fram til nå ikke har hatt rett til kunnskap om egen biologisk familie. Ved den nye loven kan disse etterkommerne endelig få sin rett til kunnskap lovfestet. (ref kronikk i Adresseavisen 13.03.2017 )

Vi er selvsagt også svært fornøyd med at lovforslaget har fokus på ”barnets beste”, altså den adopterte. I en globalisert verden der kjøp og salg av barn aldri har vært enklere, skal Norge som nasjon være stolt av et strengt adopsjonslovverk. For å sitere leder for adopsjonslovutvalget, professor Karl Harald Søvig: - Et sterkt lovverk er et velegnet redskap for å regulere menneskelig atferd.

Utover dette har vi følgende kommentarer til lovforslaget:

Innsyn i adopsjonsdokumentene fom 15 år:
Vår forening er usikker og delt i synet på forslaget. Vi antar at intensjonen bak forslaget er en harmonisering med andre lover som hjemler lavere
myndighetsalder i viktige personlige forhold, og har på denne bakgrunn forståelse for forslaget. Det er imidlertid viktig å presisere at innsyn i egne adopsjonsdokumenter innebærer en mye større følelsesmessig belastning enn innsyn i generelle, nøytrale saksopplysninger.

Vår forening har etter hvert fått mye erfaring med hvilke følelser som settes i sving når en adoptert bestemmer seg for å starte prosessen med å be om innsyn i egne adopsjonsdokumenter og etter hvert søke kontakt med sine biologiske foreldre/sin biologiske familie. Fremtredende følelser kan gjerne være den iboende frykten for avvisning som mange adopterte har. Frykten for avvisning gjelder både fra biologisk familie, men også fra adoptivfamilie som man frykter kan føle seg ”dolket i ryggen”. Takknemlighetsgjelden som mange adopterte sliter med slår også gjerne ut i full blomst. Mange adopterte sliter med ensomhet, og ensomheten forsterkes gjerne i denne prosessen. Frykten for hvilke opplysninger den adopterte kan finne ut om sine biologiske foreldre er selvsagt også til stede, men det er viktig å presisere at de fleste biologiske foreldre er helt vanlige unge mennesker som av ulik årsak har vært i en situasjon der de ikke har opplevd å ha annet valg enn å gi sitt barn bort for adopsjon. At mor er prostituert, utsatt for voldtekt og/eller incest er uhyre sjeldent, men desto farligere er det om en slik myte retorisk gjentas så ofte at den til slutt blir en ”sannhet”.

Frykten for alle disse tingene gjelder uavhengig av hvilken alder den adopterte er i. Vår forening gir gjensidig støtte til våre medlemmer i denne prosessen og skal aldergrensen senkes til 15 år er det særdeles viktig at den adopterte får kontinuerlig støtte og oppfølging i sin prosess.

Obligatorisk adopsjonsforberedende kurs:
Når det gjelder obligatorisk adopsjonsforberedende kurs bør dette også gjelde ved nasjonale adopsjoner. Fosterforeldre som over tid blir adoptivforeldre har gjennomgått pridekurs og behovet for adopsjonsforberedende kurs for disse er ikke så stort. Kategorien stebarnsadopsjoner øker imidlertid og disse adoptivforeldrene bør gjennomgå kurs. En adopsjon innebærer en særdeles alvorlig inngripen i et barns, altså et menneskes liv, i og med at alle juridiske bånd til biologisk familie brytes for alltid.
Personer som skal adoptere spebarn har heller ikke gjennomgått pridekurs og bør gjennomgå obligatorisk adopsjonsforberedende kurs. Dette synspunktet ga også vår forening klart uttrykk for i høringsuttalelsen i etterkant av framleggingen av adopsjonslovutvalgets rapport.

Etteradopsjonsarbeid/opprettelse av et kompetansesenter:
Vedrørende etteradopsjonsarbeide støtter vi at behovet for et slikt tilbud utredes, men at forslaget på nåværende tidspunkt er for umodent til å nedfelles i lovforslaget. Et mulig kompetansesenter må utredes grundig med henblikk på organisering, drift, faglig innhold, hvilken faglig kompetanse som vil være mest formålstjenlig og ikke minst kostnader knyttet opp mot behov/målgruppens omfang. Vår forening er enig i BLDs innstilling om å styrke kompetansen lokalt/regionalt i tilknytning til familiekontorene, en kompetanseheving vår forening mer enn gjerne ønsker å bidra til. I denne sammenhengen er det viktig å presisere at de opplevelsene adopterte sliter med er universelle, uavhengig av etnisitet og opprinnelsesland. Nasjonalt adopterte er en usynlig og til dels forsømt gruppe og disse må få en like stor plass i etteradopsjonsarbeidet som internasjonalt adopterte.
Avslutningsvis må vi få lov til å ta avstand fra det vi oppfatter som en noe drøy, gjentakende og stigmatiserende retorikk om at internasjonalt adopterte barn er giverlandets barnevernsbarn. Det store flertallet av adopsjoner, nasjonale så vel som internasjonale er frivillige adopsjoner og ovennevnte form for retorikk rammer 10-tusener, for ikke å si 100-tusener av mennesker på en særdeles utilbørlig måte.

Mvh Marilyn Førsund, styreleder Adopterte

 

Konklusjon:

I prosessen med den nye loven har vi fra dag en gjort det vi har kunnet, og ikke minst har vi blitt hørt. Vi har blitt hørt via deltakelsen i referansegruppen, via høringen i etterkant av adopsjonslovutvalgets framlegging av lovforslaget til behandlingen i Stortingets familie- og kulturkomite. Nå får vi ikke gjort mer enn å vente og krysse alle våre fingre og tær for at loven blir behandlet i Stortinget 7. juni, og ikke minst at den blir vedtatt.

Våre innspill ligger her: Høringstilsvar Adopsjonsutvalget framstilling og Innspill til høringer  

7.4.2017

Barn av adopterte kan få bedre rettigheter (nettlink)  NRK Rogaland

Noen punkter fra lovforslaget

Vil senke alderen for adoptivbarns rett til å få vite hvem de opprinnelige foreldre er, fra 18 til 15 år.

Barn/barnebarn skal (dersom den adopterte selv er død) få vite navn på den adoptertes foreldre.

Forbud mot å gi vederlag eller annen motytelse for å påvirke en søknad om adopsjon.

Vil ikke innføre mulighet for å oppheve en adopsjon.

Utvalget foreslo at aldersgrensen for krav til samtykke fra barnet til adopsjonen, heves fra 12 til 14 år. Regjeringen vil videreføre bestemmelsen om at et barn som har fylt 12 år, ikke kan adopteres uten eget samtykke.

Flere av de ulike adopsjonstypene blir nå regulert i loven.
(Kilde: Regjeringen)

 

5.4.2017

100 år etter den første adopsjonsloven ble lagt fram (2.4.1917) ble det fremmet forslag til ny adoposjonslov.  Vi ser at vår viktigste sak ble tatt til følge, at etterkommere av adopterte skal ha rett til innsyn når den adopterte er gått bort.

Ny adopsjonslov (nettlink)

Prop. 88L (2016 - 2017) nettlink til proposisjonen (lovforslaget)  


 

Historisk utvikling av adopsjonsloven


Adopsjonslovene 1917: Den første adopsjonsloven. Svak adopsjon: barnet visste hvem som var biologisk familie, og det beholdt arverett til denne. Biologiske foreldre kunne også arve barnet, og barnet hadde underholdningsplikt overfor dem.


1935: Sterk adopsjon kommer som tillegg. Det vil si at alle juridiske bånd til biologisk familie brytes, og adoptivbarn ble arverettslig likestilt med biologiske barn, med unntak for odels- og åsetesrett. Nå ble det også mulig å gjøre adopsjonen anonym, og adoptivforeldre fikk rett til å hemmeligholde for barnet at det var adoptert.


1948: Adoptivforeldre får fem års angrefrist hvis det viser seg at barnet er fysisk eller psykisk sykt, eller lever et «lastefullt eller forbrytersk liv».


1956: Angrefristen styrkes, sterk adopsjon blir den eneste tillatte formen og adoptivforeldre har rett til å nekte adoptivbarnet kunnskap om sine biologiske foreldre, selv når de er myndige.


1986: Adoptivbarn sidestilles med biologiske barn på alle områder, inkludert odels- og åsetesrett. Angrefristen oppheves og barna får ubetinget rett til opplysninger om sine biologiske foreldre. Barnets gagn skal være det eneste hensynet som tillegges vekt ved en adopsjon. Adoptivsøkeres ønske om eller behov for barn skal ikke tas med i vurderingen, utover at foreldres motivasjon er bra for barnet.


 

Arbeidet mot ny adopsjonslov

NOU 2014:9 NY ADOPSJONSLOV – REF 14/3734 2 (link til PDF-fil)


Vi viser til brev av 04.12.2014, fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) hvor Adopterte inviteres til å inngi høringstilsvar vedrørende Adopsjonslovutvalgets fremlegging av sin utredning NOU 2014:9 Ny adopsjonslov av 14. oktober 2014.

Adopterte har følgende synspunkter:
Vår forening er i all vesentlighet svært fornøyd med rapporten Adopsjonslovutvalget har lagt frem, inkludert selve lovforslaget. Imidlertid har vi noen kommentarer til enkelte av paragrafene.


§ 1 Lovens formål
Etter Adoptertes oppfatning er det en styrke at lovforslaget inneholder en klart definert formålsparagraf, at alt er samlet i en lov og at lovforslaget har fått en pedagogisk tilnærming til fagfeltet adopsjon.


§ 3 Hensynet til barnet beste
Vår forening har siden oppstarten i 2008 gjentatte ganger og i ulike fora gitt klart uttrykk for at begrepet "Barnets beste" er svært problematisk i og med at begrepet fortsatt ikke er presist definert. Foreningens klare holdning er at forutsetningen for å kunne komme frem til en mest mulig presis definisjon av begrepet er at det gjennomføres et forskningsprosjekt på den store gruppen norskadoptertes oppvekst- og livsvilkår. 1)
1. I Hognestad og Steenberg: “Adopsjonsloven. Kommentarutgave” (2000) er det på s. 51 sagt at pr. september 2000 var det registrert ca. 60 000 adopsjoner i Norge. Av disse var ca. 14 000 adopsjon av utenlandske barn (internasjonale adopsjoner). Oppgradert med tall fra Statistisk Sentralbyrå pr. utgangen av 2013 blir det samlede antallet ca. 68 600, adopsjoner fordelt på ca. 48 600 norske adopsjoner og ca. 20 000 adopsjoner av utenlandsk barn (internasjonale adopsjoner).
Det er dessverre en god del mørketall når det gjelder statistikk over norske adopsjoner, særlig fra de første par årtiene etter at 1917-loven trådte i kraft, selv om mye oppryddingsarbeid er blitt gjort. Adopsjoner ble først fra 1960 registrert sentralt i Statistisk Sentralbyrå. Stebarnsadopsjoner av mindreårige utgjør i dag den største gruppen nasjonale adopsjoner i Norge. Disse kan reise dilemmaer og kan være konfliktfylte (ref. NOU 2009:21 kap. 9.4)

Adopterte arrangerer flere medlemstreff i året og vi har et lukket medlemsforum på våre hjemmesider. Det vi ser av de mange og omfangsrike innleggene er at å være adoptert har hatt til dels store konsekvenser for den enkelte, uavhengig av adoptivforeldrenes skikkethet og omsorgsevne. Denne kunnskapen må komme fremtidige generasjoner adoptivbarn til gode, da i form av systematisk forskning. "Barnets beste" må defineres ut fra barnets perspektiv og behov, ikke de voksnes perspektiv og behov.


Da Adopsjonsutvalget la fram sin rapport 29. september 2009 (NOU - 2009:21) ble det i kapittel 2.5.1 Kunnskaps- og forskningsstatus uttalt:
"Forskning på adopsjoner i Norge har hovedsakelig vært fokusert mot internasjonale adopsjoner. […] Det er imidlertid påfallende at det ikke kan vises til forskningsprosjekter av større omfang på dette feltet norskadopterte”.


§ 4 Grunnleggende krav til adopsjonssøkeren
Vår forening er svært fornøyd med lovutvalgets forslag her og i særdeleshet forslaget om adopsjonsforberedende kurs. Adopterte ønsker å fremme samme krav til kursinnhold her som vi gjorde i forbindelse med høringen til ny forskrift om "Forhåndssamtykke til adopsjon av barn fra utlandet – Adopsjonsforberedende kurs"
Det er Adoptertes klare holdning at adopsjonsforberedende kurs må gjøres obligatoriske slik det er i Danmark, Sverige og Nederland. Kurset bør også gjennomgås før forhåndssamtykke til adopsjon gis. Å adoptere er en svært dyptgripende handling og adoptivforeldrene må kjenne alle konsekvenser av disse beslutningene. Jfr. uttalelse fra våre medlemmer: " Adopsjon er gjerne siste utvei til å få barn og det å adoptere er ikke det samme som å få egne barn"
Det mest vesentlige elementet i kursinnholdet må være hensynet til adoptivbarnet. Motiv for å adoptere bør derfor knyttes tett opp mot hvordan det er å være adoptert. Personer som selv er adoptert må informere på kurset og vår forening stiller mer enn gjerne vår kompetanse til disposisjon. Innenfor barnevernet blir det nå tatt i bruk såkalte «Barnevernsproffer», altså personer som selv har vært under barnevernets omsorg. Vår forening ser klart nødvendigheten av å opprette en parallell ordning der adopterte selv blir lyttet til som eksperter på adopsjon, gjerne kalt «Adopsjonsproffer»
Et av temaene i kurspakken for utenlandsadopsjoner kalles livet som adoptivfamilie. I samme kontekst må temaet livet i en adoptivfamilie inn som en like naturlig del. Disse to temaene kan ved første øyekast se nærmest identiske ut, men de kan meget lett være motsatser.
Følsomme problemstillinger som at søker forstår at adoptivbarnet ikke er en erstatning for egne barn eller en erstatning for infertilitet bør også inn som tematikk.


§ 5 Krav om ekteskap og samboerskap
Adopterte opplever forslaget om at en ektefelle/samboer kan adoptere alene selv om ektefellen/samboeren har en alvorlig psykisk lidelse som særdeles problematisk. Flere av våre medlemmer har til fulle fått oppleve utryggheten ved å vokse opp i adoptivfamilier der en eller begge adoptivforeldrene har hatt psykiatriske diagnoser og/eller åpenbare psykiske lidelser. Oppveksten har til dels fått fatale konsekvenser for oss barna, med selvmord/selvmordsforsøk, rusavhengighet, andre psykiske vansker og tidlig uførhet.
Behovet for forskning med henblikk på klare definisjoner av begrepet "Barnets beste" kommer til fulle inn her og vi voksne adopterte med stor innsikt og evne til refleksjon over egen oppvekst og historie må bli lyttet til.


§ 10 Forbud mot vederlag
Vår forening opplever forslaget om en slik paragraf som særdeles viktig. En stor del av vår medlemsmasse er født på private fødestuer og bortadoptert via private adopsjonsformidlere. For at ikke tidligere tiders virksomhet skal kunne gjenta seg vil være nødvendig å dokumentere virksomheten til alle disse private adopsjonsaktørene.


2) Dette er en del av Norges historie som det er forsket svært lite på. Vi kjenner kun til en masteroppgave fra UiO, en bok om privat jordmorpraksis og en oppgave om mødrehjem i Telemark.

Historiker Liv Thoring er den første som har fått tilgang til Oslo Helseråds adopsjonsarkiv. I hennes oppgave kan man finne flere ting som tilsier at det er påkrevet med videre forskning.

Liv Thoring: Enslige mødre og anonym adopsjon i Norge (link til PDF-fil)


Sigrun Hvalvik og Ellinor Young:”Et sted hvor hun kan finne seg til rette og bo…” (link til PDF-fil)

Bjørn Steinar Meyer: Mødre uten barn, Valdisholm, 2007 (link til PDF-fil)

Bergens Tidende, Adopsjon, artikkelserie 24.3.2012 - 28.04.2012 (link til PDF-fil)

§ 11 Avgjørelsesmyndighet ved søknad om å adoptere
Adopterte er usikre på hva følgende setning reelt sett innebærer: - Dersom det er gitt samtykke til adopsjon etter barnevernsloven, og avgjørelsen er endelig, skal regionkontorene i Barne-, ungdoms- og familieetaten fatte vedtak om adopsjon uten å prøve om vilkårene i loven er til stede.
Vår bekymring er selvsagt en gjentakelse av tidligere tiders adopsjonsvirksomhet. Jfr kommentarer til § 10.


§ 14 Adopsjon av spedbarn som er frigitt til adopsjon
Etter Adoptertes mening er forslaget om at Departementet skal utpeke ett regionkontor i Barne-, ungdoms- og familieetaten til å behandle saker om adopsjon av spedbarn som er frigitt til nasjonal adopsjon viktig. På denne måten forebygges blant annet problemstillinger knyttet opp mot habilitetsspørsmål.


§ 26 Besøkskontakt mellom adoptivbarnet og dets opprinnelige foreldre
Adopterte er usikre på hva denne paragrafen innebærer, men for vår organisasjon gir forslaget assosiasjoner til tidligere tiders "Svake adopsjoner". Med god grunn ble denne adopsjonsformen forbudt ved lovendring i 1965. Vi viser også til NOU 2014:9 punkt 10.2.5 s 145 flg 3)
3) Foreningen er innforstått med at § 26 i utkastet ikke kan fjernes eller endres uten at også barnevernsloven§ 4-20a også blir endret eller fjernet.


§ 29 Oppfølging i 3 år etter en adopsjon
Denne paragrafen gjelder familier som har adoptert barn fra utlandet, men etter vårt syn bør dette også gjelde nasjonale adopsjoner, inklusiv mindreårige adoptert ved stebarnsadopsjon og fosterbarnsadopsjoner. Imidlertid er vi svært glade for at departementet definerer hvilke krav som skal stilles til rådgivning, hva denne skal inneholde, hvilket omfang den skal ha og hvilke myndigheter som skal administrere rådgivningen.
Forøvrig tillater vi oss å gjenta noen av synspunktene fra høringen om forskriften til "Forhåndssamtykke til adopsjon av barn fra utlandet" - Krav til oppfølging fra bostedskommunen: etablering av ansvarsgruppe rundt barnet. Hyppigere besøk ved helsestasjon/veiledning av foreldrene når det gjelder tilknytning og det å forstå barnet/være åpen mot barnet. Gi barnet verktøy for å håndtere egen historie. Lære adoptivforeldrene grunnen til atferden – mestringsteknikk hos barnet. Oppnevne tilsynsfører som skal gjennomføre samtaler med barnet


§ 32, 33, 35 Forbud mot adopsjonsformidling/Tillatelse til å drive adopsjonsformidling/Forbud mot urettmessig vederlag ved formidling av adopsjoner
Disse tre paragrafene gjelder utenlandsadopsjoner, men med referanse til det vi har påpekt under punktet paragraf 10 anser vi det som særdeles viktig at denne tematikken er tatt inn i lovforslaget.


§ 42 Adoptivbarnets rett til opplysninger
Av alle henvendelser Adopterte får, er henvendelser vedrørende rettigheter til opplysninger i klart flertall. I tillegg til skriftlig informasjon om retten til innsyn etter både adopsjonsloven og forvaltningsloven § 18 og 19 må informasjonen også gjelde helseopplysninger. I forbindelse med sykdom og/eller svangerskap blir vi spurt om sykdommer i familien, men uten av vi kan svare. Denne muligheten må lovfestes i den nye adopsjonsloven og den må få tilbakevirkende kraft.


§ 43, 52 Innsyn i adopsjonssaker / Overgangsregler
For våre medlemmer er denne paragrafen av særdeles stor viktighet. Imidlertid kunne vi ønske oss følgende ordlyd: - Lever ikke adoptivbarnet, eller er adoptivbarnet grunnet helsemessige og/eller psykologiske årsaker selv ikke i stand til å innhente opplysninger, kan dets etterkommere i rett nedstigende linje få opplyst hvem de opprinnelige foreldrene til adoptivbarnet er.
Med bakgrunn i alle henvendelsene om innsynsrett vår forening få, stiller vi spørsmål om ikke loven bør ha tilbakevirkende kraft også når det gjelder § 42 siste avsnitt, annet ledd.


§ 50 Straff
I det vi viser til det vi har poengtert i tilknytning til § 10 og § 32,33, 35 ser vi det som særdeles viktig og positivt at straffesanksjoner har blitt tatt med i lovforslaget. - Det eneste sikre med historien er at den har en lei tendens til å gjenta seg.


På vegne av Adopterte Marilyn Førsund, leder

 

 

Barne-likestillings- og inkluderingsdepartementet
Høringsnotat: Forskrift om adopsjon av barn fra utlandet (link til PDF-fil)

Foreningen Adoptertes innspill til høringen:
HØRING: FORSLAG TIL FORSKRIFT OM ADOPSJON AV BARN FRA UTLANDET – REF 14/1463 (nettlink)

I det vi viser til brev av 21.10.2014 der Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) har sendt ut på høring forslag til forskrift om adopsjon av barn fra utlandet har Foreningen adopterte følgende synspunkter:

§ 2 Forhåndssamtykke til adopsjon av barn fra utlandet – Adopsjonsforberedende kurs
Det er Foreningen adoptertes klare holdning at adopsjonsforberedende kurs må gjøres obligatoriske slik det er i Danmark, Sverige og Nederland. Kurset bør også gjennomgås før forhåndssamtykke til adopsjon gis. Å adoptere et barn fra en helt annen verdensdel, kultur og gjerne religion er en svært dyptgripende handling og adoptivforeldrene må kjenne alle konsekvenser av disse beslutningene.

Tema på kurs:
Ut fra Adoptertes perspektiv mangler det mest vesentlige elementet i kursinnholdet, nemlig adoptivbarnet. Første punkt – motiv for å adoptere bør derfor knyttes tett opp mot hvordan det er å være adoptert. Personer som selv er adoptert må informere på kurset og vår forening stiller mer enn gjerne vår kompetanse til disposisjon. Innenfor barnevernet blir det nå tatt i bruk såkalte «Barnevernsproffer», altså personer som selv har vært under barnevernets omsorg. Vår forening ser klart nødvendigheten av å opprette en parallell ordning der adopterte selv blir lyttet til som eksperter på adopsjon, gjerne kalt «Adopsjonsproffer».
Et av temaene i kurspakken kalles livet som adoptivfamilie. I samme kontekst må temaet livet i en adoptivfamilie inn som en like naturlig del. Disse to temaene kan ved første øyekast se nærmest identiske ut, men de kan meget lett være motsatser.
Følsomme problemstillinger som at søker forstår at adoptivbarnet ikke er en erstatning for egne barn eller en erstatning for infertilitet bør også inn som tematikk.
Adopsjonsforberedende kurs kan etter Foreningen adoptertes vurdering ikke arrangeres av andre enn Bufdir. Overføres ansvaret for kurset til adopsjonsorganisasjonene er det lett å havne i en form for «bukken og havresekken» situasjon.

Foreningen ønsker i tillegg å komme med følgende kommentarer:
Krav til sosialrapport:
Sosialrapporten må utarbeides over en minimumsperiode. Gjennom denne perioden må en ha enkeltsamtaler med begge foreldrene, samtaler med begge foreldrene og enesamtaler med eventuelle andre barn i husstanden eller som har flyttet ut av hjemmet.
I tillegg vil det være høyst relevant også å trekke inn øvrige familie som søkernes foreldre og søsken for å høre hva de virkelig tenker om adopsjon. De fleste adoptivbarn har en eller flere ganger hørt følgende: «Du er ikke en ekte...»

Krav til å be om innsyn i kommunens arkiv om forhold i familien som kan være viktige.
Dersom en legger særlig vekt på god omsorgskompetanse på bakgrunn av at en har biologiske barn, på bakgrunn av arbeid osv. må dette dokumenteres.

1. Alder bør vurderes strengt
2. Enslige
3. Helse, fysiskog psykisk, krav til dokumentasjon fra lege. Krav om ikke ha bytta lege de siste 12 mnd.
4. Økonomi
5. Ekteskapets varighet
6. Endrede forhold under saksgang

3.Krav til saksbehandler:
Det må stilles tydelege krav til kompetansen til vedkomande som skal skrive sosialrapporten. Vedkomande bør ha spesialisering innan adopterte sin situasjon, i forhold til traumer en må pårekna barnet kan ha, hva barnet vil trenge av oppfølging osv.
Det må være en forutsetning at habilitetspørsmål er avklart i små kommunar

3.Etter adopsjon:
Krav til oppfølging frå bostedskommunen: etablering av ansvarsgruppe rundt barnet
Hyppigere besøk ved helsestasjon/veiledning av foreldra når det gjeld tilknytning og det å forstå barnet/vere åpent med barnet. Gi barnet verktøy for å handtere si historie. Lære adoptivforeldra grunnen til atferd – mestringteknikk hos barnet.
Oppnevne tilsynsfører som skal gjennomføre samtaler med barnet

 

Adopsjonslovutvalget la fram sin innstilling til ny adopsjonslov 14.10.2014
NOU 2014:9 (nettlenke)
Se overleveringen av NOUen på nett-TV (nettlenke)

Oppnevning av referansegruppe til lovutvalg som skal lage utkast til en helt ny adopsjonslov.
Regjeringen besluttet i statsråd 28. september 2012 å oppnevne et lovutvalg som skal lage utkast til en helt ny adopsjonslov. Utvalget er gitt frist for å legge fram sin utredning innen 15. august 2014. Utvalget består av en utvalgsleder og fire medlemmer.
Foreningen Adopterte v/leder Marilyn Førsund er med i denne referansegruppen.
Nettlenke: Utvalg skal foreslå ny adopsjonslov


 Adopsjonsutvalget - Hoveutvalget

Ved kongelig resolusjon av 29. august 2008 ble det oppnevnt et utvalg til å foreta en utredning om adopsjonspolitikken som setter adopsjon inn i en bredere faglig og samfunnsmessig sammenheng. Etter mandatet skulle utvalget foreta en nærmere drøfting av de mange ulike sidene ved adopsjon, blant annet for å belyse hva som bør være myndighetenes oppgaver og ansvar på dette feltet.
Utvalget legger med dette frem sin utredning. Utredningen er enstemmig med unntak av ett spørsmål, se kapittel 9.5
NOU 2009:21 Adopsjon til barnets beste (nettlenke)