7.6.2017 Behandlingen av ny adopsjonslov på Stortinget i dag. Etterkommere av adopsterte får rett til kjennskap om biologisk opphav. Se debatten på Stortingets nett-tv.(link) 1.52.27 ut i sendingen 

31.05.2017 (Under ligger link til innstillingen)

Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om lov om adopsjon

 

 Våre innspill til Lov om adopsjon

Stortingets familie- og kulturkomite
V/saksordfører Sonja Mandt

Innspill: Lov om adopsjon (Prop 88 L 2016-2017)

Vår forening, Adopterte, er generelt fornøyd med lovforslaget slik det er utformet, og primært at, retten til kunnskap om biologisk opphav nå også vil gjelde våre etterkommere. Det har vært utført mer enn 50.000 nasjonale adopsjoner og det finnes knapt en familie i Norge som ikke er, berørt av tematikken adopsjon. Vår forening har siden oppstarten i 2008 fått mange henvendelser fra fortvilte etterkommere av adopterte som fram til nå ikke har hatt rett til kunnskap om egen biologisk familie. Ved den nye loven kan disse etterkommerne endelig få sin rett til kunnskap lovfestet. (ref kronikk i Adresseavisen 13.03.2017 )

Vi er selvsagt også svært fornøyd med at lovforslaget har fokus på ”barnets beste”, altså den adopterte. I en globalisert verden der kjøp og salg av barn aldri har vært enklere, skal Norge som nasjon være stolt av et strengt adopsjonslovverk. For å sitere leder for adopsjonslovutvalget, professor Karl Harald Søvig: - Et sterkt lovverk er et velegnet redskap for å regulere menneskelig atferd.

Utover dette har vi følgende kommentarer til lovforslaget:

Innsyn i adopsjonsdokumentene fom 15 år:
Vår forening er usikker og delt i synet på forslaget. Vi antar at intensjonen bak forslaget er en harmonisering med andre lover som hjemler lavere
myndighetsalder i viktige personlige forhold, og har på denne bakgrunn forståelse for forslaget. Det er imidlertid viktig å presisere at innsyn i egne adopsjonsdokumenter innebærer en mye større følelsesmessig belastning enn innsyn i generelle, nøytrale saksopplysninger.

Vår forening har etter hvert fått mye erfaring med hvilke følelser som settes i sving når en adoptert bestemmer seg for å starte prosessen med å be om innsyn i egne adopsjonsdokumenter og etter hvert søke kontakt med sine biologiske foreldre/sin biologiske familie. Fremtredende følelser kan gjerne være den iboende frykten for avvisning som mange adopterte har. Frykten for avvisning gjelder både fra biologisk familie, men også fra adoptivfamilie som man frykter kan føle seg ”dolket i ryggen”. Takknemlighetsgjelden som mange adopterte sliter med slår også gjerne ut i full blomst. Mange adopterte sliter med ensomhet, og ensomheten forsterkes gjerne i denne prosessen. Frykten for hvilke opplysninger den adopterte kan finne ut om sine biologiske foreldre er selvsagt også til stede, men det er viktig å presisere at de fleste biologiske foreldre er helt vanlige unge mennesker som av ulik årsak har vært i en situasjon der de ikke har opplevd å ha annet valg enn å gi sitt barn bort for adopsjon. At mor er prostituert, utsatt for voldtekt og/eller incest er uhyre sjeldent, men desto farligere er det om en slik myte retorisk gjentas så ofte at den til slutt blir en ”sannhet”.

Frykten for alle disse tingene gjelder uavhengig av hvilken alder den adopterte er i. Vår forening gir gjensidig støtte til våre medlemmer i denne prosessen og skal aldergrensen senkes til 15 år er det særdeles viktig at den adopterte får kontinuerlig støtte og oppfølging i sin prosess.

Obligatorisk adopsjonsforberedende kurs:
Når det gjelder obligatorisk adopsjonsforberedende kurs bør dette også gjelde ved nasjonale adopsjoner. Fosterforeldre som over tid blir adoptivforeldre har gjennomgått pridekurs og behovet for adopsjonsforberedende kurs for disse er ikke så stort. Kategorien stebarnsadopsjoner øker imidlertid og disse adoptivforeldrene bør gjennomgå kurs. En adopsjon innebærer en særdeles alvorlig inngripen i et barns, altså et menneskes liv, i og med at alle juridiske bånd til biologisk familie brytes for alltid.
Personer som skal adoptere spebarn har heller ikke gjennomgått pridekurs og bør gjennomgå obligatorisk adopsjonsforberedende kurs. Dette synspunktet ga også vår forening klart uttrykk for i høringsuttalelsen i etterkant av framleggingen av adopsjonslovutvalgets rapport.

Etteradopsjonsarbeid/opprettelse av et kompetansesenter:
Vedrørende etteradopsjonsarbeide støtter vi at behovet for et slikt tilbud utredes, men at forslaget på nåværende tidspunkt er for umodent til å nedfelles i lovforslaget. Et mulig kompetansesenter må utredes grundig med henblikk på organisering, drift, faglig innhold, hvilken faglig kompetanse som vil være mest formålstjenlig og ikke minst kostnader knyttet opp mot behov/målgruppens omfang. Vår forening er enig i BLDs innstilling om å styrke kompetansen lokalt/regionalt i tilknytning til familiekontorene, en kompetanseheving vår forening mer enn gjerne ønsker å bidra til. I denne sammenhengen er det viktig å presisere at de opplevelsene adopterte sliter med er universelle, uavhengig av etnisitet og opprinnelsesland. Nasjonalt adopterte er en usynlig og til dels forsømt gruppe og disse må få en like stor plass i etteradopsjonsarbeidet som internasjonalt adopterte.
Avslutningsvis må vi få lov til å ta avstand fra det vi oppfatter som en noe drøy, gjentakende og stigmatiserende retorikk om at internasjonalt adopterte barn er giverlandets barnevernsbarn. Det store flertallet av adopsjoner, nasjonale så vel som internasjonale er frivillige adopsjoner og ovennevnte form for retorikk rammer 10-tusener, for ikke å si 100-tusener av mennesker på en særdeles utilbørlig måte.

Mvh Marilyn Førsund, styreleder Adopterte

 

Konklusjon:

I prosessen med den nye loven har vi fra dag en gjort det vi har kunnet, og ikke minst har vi blitt hørt. Vi har blitt hørt via deltakelsen i referansegruppen, via høringen i etterkant av adopsjonslovutvalgets framlegging av lovforslaget til behandlingen i Stortingets familie- og kulturkomite. Nå får vi ikke gjort mer enn å vente og krysse alle våre fingre og tær for at loven blir behandlet i Stortinget 7. juni, og ikke minst at den blir vedtatt.

Våre innspill ligger her: Høringstilsvar Adopsjonsutvalget framstilling og Innspill til høringer  

7.4.2017

Barn av adopterte kan få bedre rettigheter (nettlink)  NRK Rogaland

Noen punkter fra lovforslaget

Vil senke alderen for adoptivbarns rett til å få vite hvem de opprinnelige foreldre er, fra 18 til 15 år.

Barn/barnebarn skal (dersom den adopterte selv er død) få vite navn på den adoptertes foreldre.

Forbud mot å gi vederlag eller annen motytelse for å påvirke en søknad om adopsjon.

Vil ikke innføre mulighet for å oppheve en adopsjon.

Utvalget foreslo at aldersgrensen for krav til samtykke fra barnet til adopsjonen, heves fra 12 til 14 år. Regjeringen vil videreføre bestemmelsen om at et barn som har fylt 12 år, ikke kan adopteres uten eget samtykke.

Flere av de ulike adopsjonstypene blir nå regulert i loven.
(Kilde: Regjeringen)

 

5.4.2017

100 år etter den første adopsjonsloven ble lagt fram (2.4.1917) ble det fremmet forslag til ny adoposjonslov.  Vi ser at vår viktigste sak ble tatt til følge, at etterkommere av adopterte skal ha rett til innsyn når den adopterte er gått bort.

Ny adopsjonslov (nettlink)

Prop. 88L (2016 - 2017) nettlink til proposisjonen (lovforslaget)