Villa Gry Barnehjem

Grys barnehjem

Dette barnehjemmet lå i Oslo,Kapellveien 1 (Grefsen/Kjelsås) og ble drevet av Frelsesarmeen.

 

 Eydehavn fødehjem

Eydehavn 2       Eydehavn 1

Eydehavnportalen » Eydehavnsamfunnet » helse » Gudrun Nordgaard og Eydehavn fødehjem Gudrun Nordgaard og Eydehavn fødehjem

tekst: Helga Lid Ball

I 1936 fikk Eydehavn distriktsjordmor. Hun var setesdøl og hadde allerede bak seg mange, tøffe tak, hadde hjulpet barn til verden under trange og vanskelige forhold, bl.a. på fanteskøyter og i et hus på Saltrød hos fantehøvdingen Jacob Ambrosius. Der hjalp hun datteren, gift med en mann vestfra, å få en sønn til verden. Midt i nervøsiteten og kaoset skapte jordmor Gudrun Nordgaard ro. Alt ble så trygt når hun kom. Høsten 1945 startet jordmor Nordgaard sin privatklinikk, leidde og senere kjøpte det store huset et steinkast fra brohodet og kraftgaten over Råna. Selv om fødehjemmet hadde sin start i Sollis gule hus oppe i Nesgata der fru Nordgaard først leidde, er det huset ved brua alle kjenner som ”FØDEHJEMMET”.

Fru Nordgaard tok imot fødende fra hele landet. Hjemmet hadde plass til 8 pasienter, noen ganger var det flere. En vår tok hun imot tre par tvillinger i løpet av en og en halv måned. Det meste på et døgn var tre barn. Alt i alt hjalp fru Nordgaard 2000 barn til verden. Det meste på et år var 192. Det var i 1952. Redaksjonen av årsskrift (nr.6) for Stokken historielag og Eydehavn museet hadde en prat med Hjørdis Tjuslia som var kokke på fødehjemmet halvannet år seint på 1950-tallet: ”Det var allslags arbeid fra sju om morgenen til ni om kvelden, reinhold og rydding ute og inne, vask og vedlikehold av tøy og barnepass når barnepikene ikke kunne.” Hun forteller at fødehjemmet i en årrekke hadde fire elever. Det var unge piker som i løpet av et halvt år skaffet seg utdannelse som barnepleiersker. De kom både fra Gjerstad, Grimstad, og Åmli. En av dem, Reidun Kastet, forteller: ”Noen av de fødende var unge og ugifte og barna deres ble adoptert bort”. Men hun husker en ung mor som ble, for hun ville ha barnet tilbake. Det fikk hun. Det hendte noen barn ble boende en stund på fødehjemmet. Barna og babyene ble tatt godt hånd om, forsikrer hun.

KILDE: Avisoppslag (Nekrolog) Arkivet på Eydehavnmuseet.

 

 

Bergen kommunale mødrehjem 

Bergen kommunale_fødehjem

Mødrehjemmet het : Bergen kommunale mødrehjem og hadde adresse: Olderhaugen, Fjøsanger. I dag heter det Bergen barn og foreldresenter, avd. Sudmannske og har flyttet til Feråsveien 13, Søreidgrend. Min mor var der i en måned, en uke før fødsel og tre uker etter fødsel.Bestyrerinnen den gang het Oline Anna Lunde. Før fødselen betalte hun kr 6,- pr døgn. Fra fødselen og vel en uke etter, betalte hun kr 27,- pr døgn og da hun ble så pass at hun kunne gjøre nytte for seg på kjøkkenet, betalte hun kr 8,20 pr døgn til hun reiste hjem. Min biologiske far vedgikk seg farskapet og betalte for oppholdet på mødrehjemmet (Opplysninger vi har fått av en adoptert.)

Bergen Mødrehjem kom i drift våren 1904 og var et tilbud til gravide, hjemløse kvinner. Her kunne kvinnene bo de siste månedene av svangerskapet og så lenge de ammet barna sine. Mødrehjemmet leide en leilighet med åtte værelser i Nygårdsgaten 46, og hadde plass til 10-12 mødre med barn. Hjemmet var en privat institusjon og driften ble finansiert gjennom ulike private bidrag. Ildsjelene bak tiltaket var overlege Kjeldsberg og hans kone. Dr. Kjeldsberg var overlege ved Fødselsstiftelsen i Bergen, og så hvor vanskelig kvinner som ikke var gift hadde det etter fødselen. Konen var engasjert i arbeidet med å skaffe midler til driften. I 1908 flyttet mødrehjemmet inn i de tidligere lokalene til Nordnes skole på Tollbodallmenning 10, og i 1909 ble det opprettet en egen spedbarnsavdeling på mødrehjemmet. I 1925 flyttet mødrehjemmet inn i en egen bygning på Olderhaugen på Paradis. Ansvaret for mødrehjemmet ble kommunalt i 1949, og ledelsen ble overført til det kommunale barnehjemsutvalget. Institusjonen skiftet nå navn til Bergen kommunale mødrehjem. En del av fødslene skjedde på mødrehjemmet, og kvinnene ble på mødrehjemmet under barseltiden. Noen barn ble værende på hjemmet i påvente av adopsjon. Mødrehjemmet hadde en egen pleiebarnsavdeling hvor barna kunne være til de var 3 år. Det ble også utdannet barnepleiere ved institusjonen, det var i stor grad barnepleierelevene som tok seg av barna. I 1980 overtok fylkeskommunen driften av mødrehjemmet og navnet ble igjen endret til Bergen Mødrehjem. Ved årsskiftet 1991/92 fikk mødrehjemmet nye lokaler i Bønesstølen 13. Bergen Mødrehjem ble i 2005 slått sammen med Sudmannske foreldre og barn senter og går i dag under navnet Bergen barn og foreldresenter.

Bergen Byarkiv har arkivmateriale fra mødrehjemmet for tidsperioden 1911-1980 (A-2049). Barnevernet i Bergen sendte barn til denne institusjonen. I de kommunale arkivene kan det derfor finnes opplysninger om vedtak om plassering av barn i arkivene etter barnevernsnemnder og sosialkontorer. En del av disse arkivene er overført til Bergen Byarkiv. Se Barnevern. I de kommunale arkivene vil det også kunne finnes opplysninger om f.eks. bygningsforhold, drift og tilsyn

Arkivmaterialet etter Bergen kommunale mødrehjem inneholder forhandlingsprotokoller, diverse korrespondanse, inn- og utskrivingsprotokoller, pasientjournaler, personalsaker, elevrelatert materiale, regnskapsprotokoller, årsberetninger m.v. Det er relativt få opplysninger om mødrene og deres barn. Inn- og utskrivingsbøkene dekker tidsperioden 1935-53 og gir opplysninger om hvor lenge mødre og barn oppholdt seg på institusjonen. Det finnes pasientjournaler eller helsekort for årene 1942-78. Disse gir opplysninger om barnas fødselsvekt, vektøkning, sykdommer, vaksinasjoner m.m. Kilde www.oppslagsverket.no

 

PORSGRUNN PRIVATE FØDEHJEM – PPF – SVERDRUPSGATE 1

 

Porsgrunn Private_Fødehjem 

I dette huset bodde og drev Dagny Christensen sitt private fødehjem fra 1951 til 1968, og i andre etasje i dette huset ble jeg født. Etter fødselen ble jeg flyttet ned i første etasje, der jeg bodde de første fem månedene av mitt liv.

Selv om Dagny Christensen drev fødehjemmet helt frem til 1968, så var de store fødsels- og adopsjonsårene fra 1952 til 1955. Hvert år ble det født ca 30 barn i dette huset i denne perioden, og i overkant av 20 av oss ble årlig adoptert bort. De fleste av våre mødre som kom hit for å bo, og etter hvert føde, kom fra andre steder i landet etter å ha sett tilbudet annonsert i ukepressen. Det store antallet som ble adoptert bort herfra, står i sterk kontrast til antallet adopsjoner av barn født ved Porsgrunn Lutherske sykehus, der antallet barn som ble adoptert bort var rundt tre pr år i samme periode.

Det er ingen tvil om at PPF var et godt tilbud til mødrene våre, og det er heller ingen tvil om at jordmor Dagny Christensen behandlet de fødende med respekt og omsorg. Problemet er at virksomheten ble drevet i tett samarbeide med sakfører Lars Sande som drev sin private og omfattende virksomhet, Adopsjonsformidlingen.

I avhandlingen «Et sted hvor hun kan finne seg til rette og bo—» (HiT, 2006) peker forfatterne på moralske årsaker til det store antallet adopsjoner primært på 1950-tallet. Det forfatterne ikke drøfter, er samarbeidet med Lars Sande og det faktum at det var et stort marked for oss barn født av ugifte mødre. Nå som år 2010 nærmer seg, må det være min og alle andre som ble født ved PPF og tilsvarende steder, for senere å bli adoptert bort sin tur til å få vår historie offentlig belyst. Er du en av dem som er født hos Dagny Christensen, ønsker jeg at du tar kontakt med Foreningen adopterte eller på Facebook. Mvh Marilyn Førsund, Lillestrøm

 

Småbarns vel

Småbarns Vel var et barnehjem der man kunne være inntil 3 år. Det lå på Adamstuen, Stensgaten 45B i Oslo

De hadde inntil 24 barn, (men i 1949 var det så mange som 30 der, iflg. Byarkivet).

 

Småbarns Vel 

 

Fødestua i Mysen

 Denne fødestua ble drevet av jordmor Magnhild Lunder i Gamleveien 26 i Mysen.

Da den ble nedlagt i 1957 hadde Magnhild Lunder tatt i mot 444 barn, de fleste ble adoptert bort.

 

Fødestua i_Mysen            Inngangsdør Mysen